Gått ca 1 år.

 Ja, Mai i 2024. 

Fikk jeg en bekreftelse fra noen , som jeg trodde sto meg nær. 

Om at de prøvde 1 etter 1, og knekke meg som person. Og at de har prøvd på dette over lengre tid.

Jeg var bra nok som hundepasser. Ellers ingenting verdt.

Jo værsågod for hjelpen.

Jeg konfronterte 1 etter 1, for og finne ut hva som pågikk.

Ja, stengt , ja.

Det er 1 år siden jeg kuttet kontakten med de jeg trodde var de nærmeste rundt meg.

Jeg fikk klar beskjed i sms. 

Etter min far døde i 23. Han var min ekte far. Det bekreftet søstra hans. Altså min eneste tante.. For 3 uker siden. Så jeg hørte til på den siden.

Jeg turde ikke håpe på at jeg ble plukket opp, etter jeg kuttet kontakten med fostermor og halvsøsken. Etter jeg fikk beskjed, at jeg ikke sto fostermor og hennes barn nær. Hennes barn er mine halvsøsken. 

 

Det skal sies en ting. 

Jeg har funnet fred og ro. 

Selv om noen tøffe valg måtte taes. For og beholde en god helse.

Min helse går forran alt. For jeg elsker mitt liv. Jeg elsker og leve. 

Jeg elsker og puste fritt.

Jeg elsker og leve et godt liv, med mennesker som bryr seg. Med mennesker som genuint holder meg inni varmen.

Ja pappa døde i 23.

Jeg mistet da min nærmeste pårørende.

Heldigvis har jeg som er uten barn. Skrevet testamentet.  Slik at alt blir min siste vilje.

Hvorfor jeg vil ha en minneplate på stein. I bygden jeg nå bor i. Det er i denne kommunen jeg føler meg hjemme. For farmor var oppvokst i samme kommune. Ja jeg var jenta til farmor og pappa. 

Nå får jeg puste fritt. 

Trenger ikke gå på tå og hev. I fare for og bli kjeftet huden full. For ting jeg aldri har kjent til.

Jeg vet ihvertfall endelig, hvem som var min ekte mor. Jeg fikk aldri lære henne og kjenne. 

Av ulike grunner, jeg ikke kjenner til

 

Glemmer aldri min 60 årsdag. Da en totalt ukjent dame for meg. Gratulerte meg med dagen. Hun visste mye om meg. Mer en andre. 

Hun bodde på samme avd som min far på et velferdssenter i bygden jeg vokste opp i.

Da jeg kom på stuen for og besøke min far. 

Så spør noen hvem jeg er. 

Da svarte dama, at jeg var hennes datter og pappas datter og la hånden på sitt bryst  og pekte så på pappa.

Ja, endelig vet jeg hvem min ekte mor var. 

Litt av et sjokk, og få den bekreftelsen rundt sin 60 årsdag. 

Flere pleiere på hjemmet bekreftet det samme. 

Også på bydels kaffen fikk jeg samme bekreftelse.

Jeg føler nå en fred og ro i sjelen. Jeg aldri før har hatt.

Jeg er vokst opp med løgn, fra en kvinne. Som prøvde og ta seg av meg på sin beste måte. 

Nå tåler hun meg ikke. Derfor er det heller ingen kontakt med den damen. 

Jeg fikk beskjed når min far gikk bort. Om at nå står jeg alene igjen. Neida jeg gjør ikke det. Jeg har tante, og hennes 2 brødre i live. Og de vil ha kontakt med niesen sin. 

💗💗💗