Nytt liv. 💗🫶💪

Ja aaa, her kommer den ene positive tingene, etter den andre.

Nå har jeg virkelig ryddet vekk ting. Og menneskelig som ikke ville meg vel.

 

Tilbake, står jeg med det jeg er trygg på.

Som tante bekreftet hvor jeg hører hjemme. Etter alle år, der fostermor løy til meg. For og ødelegge kontakt jeg nå har.

Skjønner nå og at jeg betyr mye for en mann. Som har vært noe rundt meg for en del år tilbake. EK, jeg bare vet han er tilbake. 

Ja, det er godt. 

De som prøvde alt for og ødelegge for/mellom oss. De tapte kampen.

Det fargerike. 

Det som har holdt meg på føttene, er og aldri bruke tid på uvesentlige ting.

Sykdom, kan selv ikke jeg gjøre noe med. Så lenge det er genetisk og arvelig.

Jeg gjør det jeg kan best

 Holde meg i live.

Ikke gi opp.

Mat, troen på at fornuften seirer til slutt. Er det som gir meg energi nå.

Nei, jeg er ikke følelsesløs. 

Måtte bare komme meg på føttene igjen, etter sykdom.

Jeg vant denne kampen. 

💪🥰🫶

Plutselig er det vel et kjent mannlig fjes, som gir meg tommelen opp irl, igjen. 

Ja, jeg kan slå i en spiker.

Om det blir kun dagsturer i år, eller ikke?

Det finner jeg ut, etter som høsten stiger frem. Og jeg får alle svar fra helse gjennom høsten.

Har det godt hjemme og jeg.

Plutselig ringer det på døren. 

Og kaffen og en varm klem finner veien.

💗💗

Jeg er ikke følelsesløs.