Ikke for sarte sjeler.

Sommeren har vært fin.

Stille og rolig. 

En del helsetimer har vært, og blir i høst

Prøver og holde meg aktiv hver dag.

Det er viktig. Selv om ikke alt fungere helt godt.

Fått bekreftelser på hvor jeg hører til, etter pappas bortgang. 

Og hvor jeg IKKE hører til. Var en viktig del og ha med seg.

Det ble lettere og ta viktige avgjørelser. For vedlikehold av egen helse.

Jeg vant uansett kampen. Mot de som prøvde og knekke meg. 

12 - 0 til meg.

Jeg fikk jo bekreftet at de bedrev en helt bevisst måte og prøve og knekke meg på.

Det er da det er ok, og ha erfaringer fra psykriatrien i helse yrket

jeg jobbet i. Nær 27 år i helsesektoren. Selv om jeg jobbet som assistent. Og hadde ansvars vakter. Gikk 24 timers olje turnus. I store deler av tiden.

Hvilende nattevakt

 Men hadde vakter på huset jeg jobbet.

Erfaringer er aldri dumt og ha med seg gjennom livet. Det er mye man får bruk for irl.

Det kan jeg bekrefte.

Jeg er ikke psykriater av utdannelse heller. 

Uansett jeg blir ofte kontaktet på privaten. Av noen som trenger meg. Som er trygg på meg.

Det som kan være negativt. Er at jeg ikke vet hvem jeg kan stole på. Etter opplevelsene i den familien jeg vokste opp i som fosterbarn, med en fostermor og ekte far.

Jeg vet hva jeg hørte de sa. Jeg vet hvordan behandling jeg fikk. 

Den eneste som behandlet meg fint hele livet , var pappa.

Jeg tar ikke på meg de beskyldningene jeg fikk. Om alt mulig, jeg ikke kjenner meg igjen i.

Jeg lukker ørene og øynene for dritt og beskyldninger.

Jeg har gjennomskuet hva som pågår. Nå som innrømmelser og kom på plass. Fra ulike hold. 

Endelig noen som var ærlig.

Jeg merket at jeg begynner og finne tilbake til meg selv. Etter at jeg kuttet kontakten til fostermor og hennes barn og barnebarn. 

Det er lettere og puste, når ingen hetser meg. Og da slipper jeg og fryse og føle meg alene i et rom med mye folk. 

Ja, slik har det vært.

Og være dyrepasser. Det var jeg branok til.

 Ellers var jeg ikke velkommen. Var ikke bedt i bursdager sammen med de andre. Det er jo egentlig helt ok. Da slapp jeg og fryse i andres selskap.

Nå har jeg varmen i meg hele tiden. 

Jeg nyter alle dager. Slipper og grue meg til selskapet. 

Jeg har da ekte familie/slekt. Bekreftet av tante. Selv om det blir færre og færre av dem. Etterhvert som de går bort.

Naturlig gange. 

Jeg føler dem på avstand. Min ekte familie, som ikke er her lengre. Evnene mine kan INGEN ta fra meg.