Snart bursdag igjen.

 Blir vel 63 år i år. Når jeg er født i 62.

Årstallet stemmer med fødselsattesten. Og med min ekte mors ord i 2022. Når den ukjente damen på hjemmet gratulerte meg med 60 årsdagen. 

Jeg savner mine foreldre. Selv om jeg aldri fikk lære min ekte mor og kjenne. Før min ekte far gikk bort. 

Jeg rakk nå og finne ut hvem min ekte mor var, med fornavn  før hun og gikk bort. Samme år som min far.

Heldigvis har jeg tante , eller pappas søster og onkel igjen i live.

Så helt alene står jeg ikke tilbake.

Det ble nå muntlig bekreftet hvor jeg hører til. 

Livets gang, kan man ikke styre.

En ting er sikkert, jeg har mine ekte aner i denne kommunen. Her hører jeg til. 

Farmor var tvilling, født og oppvokst i denne kommunen. 

Og her føler jeg tilhørighet.

Selv om jeg er forsøkt skjult i hele mitt liv. Pga min bakgrunn.

Jeg overlevde . 

Jeg har klart meg veldig så bra.

Selv om jeg ble forsøkt ødelagt med vold , mobbing, terrorisert med psykisk og fysisk mobbing. I alle år. 

Hvordan jeg har taklet det?

Jeg har og livets rett. Selv om jeg ikke er som andre, som jeg ble fortalt i barndommen. 

Helsemessige reaksjoner etter opplevelser som spebarn. Finnes det medisiner mot. Slik at jeg tåler mat. 

Selv om jeg føler det er enda mer som et skjult for meg.  La det ligge. Jeg orker ikke og høre mer om mitt liv. 

Jeg har det ok slik jeg har det nå. 

Men forstår at jeg skulle ikke overlevd mitt første leve år. 

Men jeg gjorde. , selv om helsen er så som så. Pga arv og gener.

At mine tantebarn oppfører seg ufint. Når det kom fram at jeg er halvsøsken med en av deres foreldre. Har de glemt at de selv har halvsøsken?

Ser slik ut.