Sovet Ca 8,5 - 9 timer i natt

God morgen Inger. 

Du våknet uthvilt selv i dag og.

Har det bedre nå.. Kroppen slapper av etter alt som har pågått over noen år.

Traumene om hvor jeg hører til f.eks. Få bekreftet hvor jeg hører til. Når folk kommer og forteller at jeg ikke hører til på den siden, men den siden hører jeg  til.  Det skal noe til og forstå hva som skjer da.

Heldigvis, kom søstra til pappa. Med sannheten. At jeg hører ihvertfall til på pappas side. Jeg kunne være trygg på det. 

Den andre siden kjenner jeg ikke til. Det skal visst ikke snakkes høyt om. Hvorfor? Sannheten det får jeg nok aldri vite.

Jeg har roet meg med at den følelsen jeg har levd med hele livet. Har stemt.

Det er jo sagt at fostermor, ikke er min ekte mor. At jeg har levd et liv med løgner fra hennes side. 

Hun innrømmet det tilslutt selv i mars 24.

Jeg har måtte finne meg i at folk ikke tørr snakke med meg. Mens andre roper over seg. Om hvor jeg IKKE hører til.

Nå har jeg kommet så langt at. Jeg slapper av, med det jeg vet av sannhet. 

Ang pappas bortgang. Og hvordan jeg der ble behandlet straffbart. Det vil jeg tro har kommet for en dag. 

Jeg vet ihvertfall hva som har pågått. Vet og at politi nok har en finger med i spillet der. Selv om jeg ikke trenger inn til avhør.om saken. Er vel nok med at hu på Ørlandet, og niesen hennes. , som står bak det hele. Må ta ansvar for egne handlinger. 

Akkurat den behandlingen av meg. Respekterer jeg ikke. Og kontakten er brutt. 

Er vel derfor jeg nå slapper av. Traumene har begynt og avta i kroppen. Når jeg nå kjenner sannheten. 

Jo mindre kontakt med en løgnaktig fostermor og hennes barn jeg har. Jo bedre er det. 

De får stå til ansvar for egne handlinger. 

Jeg blokkere ingen.

Men de holder uansett avstand. Så jeg får fred nå. 

Tante har bekreftet at jeg trenger ingen DNA test fra farsiden. Det har jeg visst hele tiden.

Den ekte morsiden kjenner jeg ikke til. Annet en den dama , som sa hun var min ekte mor. Jeg har ingen grunn til og mistro henne. Når hun visste alt om min bursdag. Eller når jeg er født. Det satte hun på hjemmet og fortalte.

Jeg klarer og se at jeg er veldig lik min ekte mor.

Uansett grunnen til at hun ikke mestret og ta seg av meg selv. Men satte meg bort til min ekte far. Det ble nå bare sånn, sa min ekte far. Det er alt jeg vet om hvorfor jeg ikke fikk bli kjent med min ekte mamma. 

Det har nok vært tøft til min far. Det har jeg forstått. 

Dette knekker meg heller ikke.

Jeg er uansett en part i dette, som ikke har visst noe. Og kjenner kun det jeg fikk høre i 2022 på høsten.

Da jeg kom på hjemmet til min far.

2022, var for og si det mildt, litt av et år.

Ene sjokket slo ihjel det andre.

Nå kjenner jeg endelig sannheten. Det er verdt alt.